Mari ble produsent for en dag: en kursdeltakers møte med rolleøvelsene
En deltaker ved navn Mari forteller hvordan rolleøvelsene i en oppdiktet redaksjon gjorde henne tryggere på å samarbeide, fordele oppgaver og si fra når en sending glipper.
5 min lesetid
Hvem Mari er og hvorfor hun meldte seg på
Mari jobber med kommunikasjon i en mellomstor kommune og har i flere år skrevet saker til kommunens nettsider. Da hun begynte hos oss, hadde hun aldri vært med på å lage en sending der flere personer måtte trekke i samme retning. Hun var vant til å jobbe alene, med en tekst fra start til slutt.
Hun fortalte at det som fikk henne til å melde seg på, var en frivillig rolle i et lokalt radioprosjekt. Der ble hun spurt om å være produsent, og hun innså at hun ikke visste hva det egentlig innebar. Hun kunne skrive, men ikke fordele, rangere og holde tidsplanen.
Kurset forutsetter ingen forkunnskaper, og Mari var åpen om at hun var nybegynner på redaksjonelt samarbeid. Det var et godt utgangspunkt. Rolleøvelsene er bygget for folk som skal lære, ikke for folk som allerede kan det de skal øve på.
Første økt: tre roller rundt ett bord
I første økt fikk gruppen en oppdiktet dagsplan med fem saker og en sending på ti minutter. Mari tok rollen som produsent, en medstudent ble redaktør, og en tredje skrev manus. Alle sakene var konstruert til øvelsen, slik alt på kurset er.
Produsenten har ansvar for rammen: hvem gjør hva, når er det ferdig, og hva skjer hvis noe forsinkes. Mari merket raskt at hun ville gå inn i skribentens arbeid og rette på formuleringer. Det er den vanligste fallgruven for dem som kommer fra et skriveyrke.
Jeg gikk bort til bordet og stilte ett spørsmål: hva er det bare du kan avgjøre akkurat nå? Svaret var tidsplanen. Etter det slapp hun teksten og holdt seg til klokken, og gruppen fikk ro til å gjøre hver sin jobb.
Når redaktøren og produsenten er uenige
I andre økt la vi inn en bevisst knute. Dagsplanen hadde to saker som begge ville ha åpningsplassen, og redaktøren og produsenten måtte bli enige. Mari mente den korte saken burde komme først fordi den var lett å lese. Redaktøren ville åpne med den som hadde mest tyngde.
Slike uenigheter er ikke et tegn på at noe er galt. De er hele poenget med øvelsen. Hvem som bestemmer, hvordan argumentene legges frem, og hva som skjer når man er uenig under tidspress, er noe man bare lærer ved å prøve.
Mari sa etterpå at hun hadde lært å begrunne i stedet for å insistere. Hun skrev ned tre setninger om hvorfor hun foreslo rekkefølgen, og redaktøren leste dem og endret mening på én av dem. Kompromisset ble en kort åpning etterfulgt av den tunge saken.
Skribentens vinkel: å få beskjed midt i arbeidet
Den tredje økten byttet vi roller. Mari skrev manus mens en annen deltaker var produsent. Det var nyttig fordi hun nå kjente på den andre siden: å få beskjed om å kutte tretti sekunder når teksten allerede kjentes ferdig.
Hun fortalte at første reaksjon var irritasjon. Men da hun leste manuset høyt for gruppen, hørte hun selv hvilke setninger som kunne gå. Det var to bisetninger og en gjentakelse. Kuttet ble bedre enn originalen.
Dette er en erfaring vi gjerne vil at alle deltakere får. Den som har sittet i begge stolene, gir bedre beskjeder som produsent og tar imot beskjeder med mindre motstand som skribent. Rolleskiftet er derfor fast i oppsettet.
Hva som sitter igjen etter fire økter
Da kurset var ferdig, hadde Mari prøvd alle tre rollene minst én gang. Hun beskrev selv forskjellen slik: før visste hun hva en god tekst var, nå vet hun hva en god sending krever av menneskene rundt den. Det er en beskjeden, men reell forskyvning.
Hun har ikke fått noen garantier fra oss om jobb eller stilling, og vi gir ingen. Det kurset kan love, er øvelse i en arbeidsform og tilbakemelding fra instruktører som har sett mange deltakere gå gjennom samme erfaringer.
Det Mari tok med seg til radioprosjektet, var enkle ting. Et felles dokument med rekkefølge og tid. En avtalt person som har siste ord om rekkefølgen. Og vanen med å spørre skribenten hva som kan kuttes, i stedet for å kutte selv.
Hva du kan forvente selv
Rolleøvelsene i Samhandling i redaksjonen følger samme mønster som Maris forløp. Du får en oppdiktet dagsplan, en rolle og en gruppe, og så bytter dere. Mellom øktene får du skriftlig tilbakemelding fra en instruktør.
Du trenger ikke være rask eller selvsikker for å ha utbytte. Mange deltakere starter forsiktig og tar mer plass i andre eller tredje økt. Det er normalt, og gruppen er satt sammen for at man skal kunne gjøre feil uten konsekvenser.
Tempoet bestemmer du i stor grad selv. Noen bruker en kveld i uken, andre tar flere økter på rad i helgene. Det viktigste er at du rekker å prøve alle rollene før du vurderer hva som passer deg best.
Maris historie er ikke uvanlig. De fleste som kommer til oss, kan skrive eller snakke, men har ikke trent på å jobbe sammen om en felles sending. Rolleøvelsene gir den treningen i trygge rammer, med oppdiktede saker og ekte tilbakemeldinger. Du lærer ikke bare hva som skal gjøres, men hvem som gjør det, og når.